Politiet samarbeider tett med eiendomseierne og skaffer eksplisitt tillatelse før de handler. Myndighetene forsikrer seg først om at hjemmet er tomt for å unngå eventuelle juridiske problemer som kan oppstå hvis det fortsatt er folk inne.
Takket være denne dristige strategien har Alguazas gjenvunnet mange hjem og to hele bygninger det siste året, og dramatisk redusert nabolagsspenninger, konflikter og kriminalitet knyttet til noen av de ulovlig okkuperte eiendommene.
Juridisk gråsone. I henhold til spansk lov trenger eiendomseiere vanligvis en rettskjennelse for å lovlig kaste ut okkupanter. Imidlertid omgår denne nye strategien det juridiske systemet. Muring av hjem, selv når ingen er inne, opererer i en juridisk gråsone. Spansk lov tillater ikke eller forbyr eksplisitt denne praksisen. Hvis myndighetene handler når eiendommen er tom, blir dette sett på som «sikring av et tomt hjem» i stedet for tvungen utkastelse av beboere.
Selv om ingen okkupanter har levert søksmål mot eiendomseiere så langt, har okkupanter teoretisk sett rett til å saksøke for ulovlig utkastelse eller tvang. Selvfølgelig vil det å stå frem også utsette dem for straffeforfølgelse for ulovlig boligokkupasjon.
Operasjonene er nøye planlagt og overvåket av lokalpolitiet for å minimere konfrontasjoner. Med det sagt, er det fortsatt risikoer. Okkupanter kan komme tilbake og bli aggressive, og det er alltid muligheten for hevnaksjoner som hærverk. Så langt har alvorlige hendelser blitt unngått, og lokale beboere viser overveldende støtte for strategien. De har sett en betydelig forbedring i nabolagets sikkerhet.
Lokale rapporter indikerer at kriminaliteten i Alguazas har sunket med 30% siden de nye tiltakene ble innført. Mange av disse ulovlig okkuperte hjemmene ble brukt som baser for narkotikahandel og trygge steder for tyveri og offentlig forstyrrelse. Ved å fjerne disse «trygge stedene» for kriminelle, har Alguazas opplevd mer fred og sikkerhet på gatene sine.
Spania har en av de høyeste ratene for okkupasjon i Europa, drevet av en kombinasjon av dårlig styring, trege utkastelsesprosesser og milde straffer. Det har vært noen nylige juridiske reformer ment for å akselerere utkastelser, men realiteten er at de fleste tilfellene vil dra ut i måneder eller til og med år.
Større byer og kommuner virker forsiktige med å vedta lignende strategier, bekymret for at disse taktikkene kan tiltrekke seg juridiske utfordringer eller kritikk fra menneskerettighetsgrupper.
Så langt har det vært lite formell motstand mot Alguazas’ metode, men juridiske eksperter advarer om at den reiser bekymringer om rettferdig prosess og rettighetene til ulovlige beboere. Noen kritikere hevder at mens eiendomsrettigheter må beskyttes, bør tvangsutkastelser alltid være under tilsyn av en domstol for å unngå potensielle misbruk.
Likevel viser suksessen i Alguazas en voksende frustrasjon i Spania: mange samfunn er uvillige til å tolerere styring som beskytter ulovlige handlinger, straffer de uskyldige og belønner lange prosessuelle prosesser for å rette urett. Alguazas’ dristige metoder kan fortsatt påvirke den nasjonale samtalen om hvordan loven bør implementeres.
