«I Skottland er kulturen vår glad i kritikk. Alt noen sier eller gjør blir sett på som pinlig,» reflekterer Sara. «Men i Spania virker det som om folk bryr seg mye mindre om hva andre tenker – og jeg synes det er veldig bra.»
Sara har lagt merke til denne forankrede selvtilliten i hver by hun har besøkt i Spania. Enten det er noen som danser spontant på en bar, eller en mann i Alicante som tar frem gitaren sin for å synge flamenco på gaten – så blunker ingen. «Det ville bare ikke skjedd i Skottland,» sier hun, både amusert og inspirert.
Denne selvtilliten er ikke egoistisk eller arrogant – den er basert på en kultur der folk er komfortable med å være seg selv og ikke føler behovet for å imponere eller dømme andre. Spanjoler kler seg som de vil på stranden, uavhengig av alder eller kroppsform. De diskuterer lidenskapelig på kafeer, ikke ut av sinne, men fordi åpen uttrykk er naturlig og akseptert. Eldre mennesker forblir sosialt aktive, synlige og glade, enten de danser på lokale fiestas, nipper til kaffe på torgene, eller nyter et måltid ute.
Selv ensomhet anses som normalt. Å sitte alene på en kafé eller vandre gjennom en park blir ikke sett på som merkelig – det er bare normalt liv. «Det er en frihet her,» forklarer Sara. «Folk lever uten å stadig bekymre seg for å bli sett eller dømt.»
Denne holdningen har smittet over på henne. Sara finner nå seg selv mindre bekymret for hvordan hun ser ut eller hva folk kan si. For Sara tilbyr det spanske samfunnet et sunnere sosialt modell – en der mer naturlig selvtillit er helt greit, og glede er ikke noe som må filtreres eller tjenes med penger. «Det skjer om og om igjen,» sier hun. «Og hver gang, så forbauser det meg fortsatt.»
I en verden der sosialt press ofte veier tungt, har Sara funnet noe lettere – og bedre – i Spania.
Hva synes du? Tror du Spania har et sunnere sosialt samfunn enn de fleste andre land i Europa? Bor du i Spania, og i så fall, hvor lett var det for deg å tilpasse deg den lokale kulturen?
