Kontroversen begynte da PP sendte inn en formell klage i mars 2024 til OCI, og argumenterte for at Sánchez hadde en plikt til å avstå fra diskusjoner eller beslutninger knyttet til redningen av Air Europa. Partiet hevdet at hans kone, Begoña Gómez, hadde bånd til selskaper knyttet til flyselskapet, og at disse båndene berettiget nærmere gransking. Imidlertid avviste OCI klagen, bare 4 dager senere, og uttalte at Gómez ikke hadde noen offisiell ansettelse eller rådgivende rolle i Air Europa eller tilknyttede enheter, og dermed var ikke den lovmessige terskelen for en interessekonflikt oppfylt.
PP anket denne avgjørelsen til TSJM, som gjennomgikk både sakens substans og prosedyrene fulgt av OCI. Retten fant at OCI ikke hadde gjennomført en skikkelig undersøkelse, og at den bare hadde utstedt en skriftlig rapport, men mislyktes i å ta meningsfulle etterforskningssteg. TSJM konkluderte med at PP faktisk hadde rettslig grunnlag for å fremme klagen og at anklagene fortjente en grundig undersøkelse. Som et resultat opphevet retten OCIs avvisning av saken og påla dem å fortsette med en formell etterforskning.
Ifølge PP hadde Begoña Gómez deltatt i forretningsaktiviteter som involverte enheter som enten direkte eller indirekte hadde nytte av offentlige kontrakter eller tilskudd, inkludert noen med tilknytning til Air Europa. Spesielt refererte partiet til dokumenter og kommunikasjon som antydet at Gómez hadde fremmet visse private sektor-initiativer gjennom akademiske partnerskap og offentlig-private samarbeid. Disse initiativene skal angivelig ha mottatt midler omtrent samtidig som den spanske regjeringen godkjente redningspakken for Air Europa.
Selv om det ikke er fremsatt formelle anklager mot Gómez selv, utgjør hennes aktiviteter en sentral del av etterforskningen. Mediekanaler har publisert rapporter som detaljerer hennes involvering med tenketanker og akademiske programmer knyttet til selskaper som mottar statlig støtte. Disse avsløringene har gitt tyngde til PP’s opprinnelige påstand om at Sánchez hadde en personlig interesse i utfallet av beslutninger tatt av Ministerrådet, spesielt godkjennelsen av redningspakken.
I henhold til spansk lov må offentlige tjenestemenn avstå fra enhver beslutning der en personlig eller familiær interesse kan påvirke deres upartiskhet. Saken avhenger nå av om Gómez’ økonomiske forhold oppfyller den lovmessige standarden. Hvis OCI konkluderer med at Sánchez burde ha trukket seg tilbake, kan dette føre til betydelige politiske konsekvenser. Selv om saken kun er av administrativ art, kan en slik konklusjon utløse parlamentarisk gransking, skade offentlig tillit og til og med åpne døren for ytterligere rettslige skritt hvis bevis for misbruk av offentlige midler kommer frem.
Foreløpig har ikke Pedro Sánchez offentlig svart på TSJM-dommen. I tidligere uttalelser avviste han anklagene som politisk motivert og uten grunnlag. Imidlertid, med OCI nå tvunget til å gjenåpne saken og gjennomføre en fullstendig undersøkelse, har saken tatt en ny juridisk og politisk retning. Mens medieundersøkelser fortsetter, forblir spørsmålet om ansvar og gjennomsiktighet for alle politiske partier, venstre, høyre og sentrum, hovedfokuset i Spanias (og Europas) politiske debatt.
