En nylig artikkel i elEconomista fikk overskrifter med tittelen «Madrid imponerer Europa: Nå den fjerde største økonomien i EU, på linje med Paris og London.» Selv om overskriften er noe sann, refererer faktisk de siterte og brukte statistikkene til Madrid-regionen, den autonome regionen som strekker seg langt utenfor byen Madrid. Og sammenligningene som er gjort med de metropolitiske områdene i Paris og London trenger også en dypere undersøkelse.

Morbi vitae purus dictum, ultrices tellus in, gravida lectus.

Ifølge Eurostat-data registrerte Madrid-regionen en BNP på €293 milliarder i 2023, og en ytterligere økning på rundt 3% i 2024. Dette plasserer Madrid-regionen som EU’s 4. største regionale økonomi. Madrids økonomi har vokst med nesten 50% siden 2012, hovedsakelig drevet av nye innbyggere, sterk turisme, jobbskaping, utenlandsinvesteringer, og mest viktig, folks entreprenørskap og kreativitet. Arbeidsledigheten har falt til 9%, og sysselsettingsraten ligger nå på 70%, som er gjennomsnittet for EU.

Madrids økonomiminister, Rocío Albert, tilskriver denne suksessen til juridisk stabilitet, forretningsvennlige politikker, og lav beskatning, og hevder at Madrid nå konkurrerer med London, Paris, og Berlin. Vi må imidlertid avklare om hun refererer til Madrid-økonomien eller Madrid-innbyggerne? Disse to tingene kan være ganske forskjellige.
Mens Madrids BNP per innbygger er estimert til €42,000, bør det bemerkes at BNP per innbygger er et økonomisk gjennomsnitt som inkluderer selskapsprofitter, formuende individer, og multinasjonale inntekter, og er faktisk ikke en refleksjon av gjennomsnittslønninger. I virkeligheten ligger medianinntekten i Madrid rundt €24,000 per person. Det er faktisk ganske stor forskjell mellom statistisk velstand og den faktiske månedlige opplevelsen til innbyggerne som står overfor økende eiendomskostnader, inflasjon, og generelt høye levekostnader.

Morbi vitae purus dictum, ultrices tellus in, gravida lectus.

Lav beskatning har i mange år vært en sentral del av regionens økonomiske modell. Madrid tilbyr null formueskatt, nesten null arveskatt, skattefordeler for selvstendig næringsdrivende (autónomos) og fradrag for familier og fødsler. De tilbyr også noen av de laveste personskattesatsene i Spania, samt fradrag for nye selskaper og oppstartsvirksomheter.
Snart inkluderes den kommende «Mbappé-loven», som er rettet mot å tiltrekke utenlandske investorer. Tilhengere argumenterer for at dette vil øke investeringer og sysselsetting, mens kritikere antyder at det bare skaper skattefordeler for de velstående fordi lokalbefolkningen ikke vil få de samme fordelene. Det er også bekymring for om disse typene skattestrategier (som nylig er blitt vedtatt i Portugal og Italia) faktisk vil tjene samfunnet generelt, eller hovedsakelig tilby en gunstig BNP-vekstfortelling for politikere – slik det allerede er sett i forskjellen mellom BNP per innbygger og faktisk medianinntekt.

Likevel er utsiktene for Madrid, og Spania generelt, positive. CaixaBank Research reflekterer at Madrids økonomi vokste med mer enn 3% i 2024. Og med forventninger om ytterligere 3% vekst i 2025, er regionen godt posisjonert for ytterligere økonomisk vekst.

Men vekst alene er ikke alt. Madrids suksess må måles ikke bare i BNP-rangeringer, men også i livskvalitet, inntektslikhet og rimelig bolig. Uten reformer for å adressere disse ubalansene, kan økonomisk styrke være mer av en klikkagnoverskrift enn den daglige virkeligheten for innbyggerne.