Dette ville tillate Catalonia å skille seg ikke politisk, men i dagliglivet. Dette ville bety at kontorer, butikker, banker og selvstendige fagfolk ville operere en time tidligere enn resten av Spania – nesten som om de bodde i et annet land. Det Catalonia ønsker er å bevise at spansk lov ikke lenger definerer Catalonia’s livsstil. De fleste som bor i regionen, selv de som støtter uavhengighet, ser det som mer politisk teater enn faktisk transformasjon.
Sannheten er at denne ideen avslører hvor svak uavhengighetsbevegelsen har blitt. Catalanske separatistpartier mistet flertallet sitt i 2024, og entusiasmen har falmet siden Carles Puigdemont flyktet landet etter den mislykkede ulovlige folkeavstemningen i 2017. Han bor fortsatt i Belgia og vil bli arrestert for underslag og misbruk av offentlige midler hvis han vender tilbake til Spania. Det som gjenstår er en håndfull gestikuleringer som har som mål å holde den separatistiske drømmen i live, og selvfølgelig for katalanske politikere å få full kontroll over pengene. Å endre tidssonen ville være en av disse gestene. Det kan høres kreativt ut, men det ville skape kaos for næringsliv, transport og handel.
Spanias tidssone har allerede blitt stilt spørsmål ved mange ganger tidligere. Geografisk sett ligger Madrid direkte sør for London, men vi deler samme tid som Warszawa. Grunnen er historisk, ikke praktisk. I 1940 fremskyndet general Franco Spanias klokker med én time for å være i samsvar med Nazi-Tyskland. Det var ment som en symbolsk handling av lojalitet, men Spanias livsstil endret seg i henhold til det, og det ble aldri reversert. Til dags dato spiser spanjolene veldig sent, jobber sent og legger seg sent fordi klokken fortsatt følger en politisk beslutning som ble tatt for åtti år siden.
Katalonias forslag om å gå tilbake til Greenwich-tiden kan virke logisk når det sees gjennom den historiske linsen. Men regionen handler mest med Frankrike, Tyskland og Italia, alle på sentraleuropeisk tid. Å flytte en time bak dem ville isolere Katalonia økonomisk, ikke frigjøre det. Mange forstår ønsket om å markere identitet på en måte som føles unik, men tid i Spania er ikke et flagg. Det er en delt nasjonal rytme. Til slutt virker det som om Catalonia igjen finner seg selv for sent ute for forløsning.
