Når drømmen ender tidlig
Den skotske forfatteren Louise Slyth og mannen hennes flyttet til Barcelona, på jakt etter den livsstilen alle snakker om. Etter et år dro de derfra. Senere forklarte hun at de følte seg som utenforstående som så inn. De klarte aldri å koble seg til lokalbefolkningen, uansett hvor hardt de prøvde.
Den amerikanske moren Lauren fortalte Business Insider at hun flyttet fra Barcelona til Madrid og at de er mye lykkeligere nå. Hun sier sønnen hennes følte seg isolert og ignorert på skolen, leksjonene var på katalansk, og hun sa det skapte “en barriere vi ikke kunne krysse.” Da de kom til Madrid, la hun merke til en tydelig forskjell. Hun setter pris på hvordan folk snakker åpent, sosialiserer lettere, og ikke gjør språket til en splittende linje.
Selv reiseskribenten Ben Holbrook, som tilbrakte år med å promotere Barcelona gjennom bloggen sin Driftwood Journals, flyttet til slutt til Asturias. Han sa at livet der til slutt føltes “naturlig,” mens Barcelona hadde begynt å føles som en by av midlertidige vennskap og konstante farvel.
En fotballspillers ærlige sannhet
Tidligere FC Barcelona-midtbanespiller Emmanuel Petit var en av de få som sa det offentlig. I senere intervjuer beskrev han å være på klubben og bli bedt om å snakke katalansk i stedet for spansk, og bemerket at garderoben selv var delt mellom katalanske og utenlandske spillere. Han husket “en usynlig grense” han ikke kunne krysse, den samme usynlige veggen mange utlendinger som bor i Barcelona kommenterer om på nettet.
Høflig avstand og sosial isolasjon
Kommentarer fra utlendinger gjentar ofte den samme følelsen: lokalbefolkningen er høflige, men emosjonelt distanserte. Mange langtidsboende beskriver hvordan vennskap sjelden går utover høflige utvekslinger, og hvordan invitasjoner til katalanske hjem er ekstremt sjeldne.
En britisk innbygger på Reddit skrev at «etter to år innså jeg at jeg hadde dusinvis av kontakter, men ikke en nær venn herfra.«
En annen kommentar på den langvarige bloggen Sunshine & Siestas sa det enkelt: «Barcelona er vennlig på overflaten og frossen under.«
Katalanere sier at det ikke er ondskap, det er bare kulturelt. Katalansk samfunn verdsetter privatliv og sterke familiebånd. For nykommere som er vant til rask småprat og åpne kretser, kan denne tilbakeholdenheten føles som avvisning. Dette er spesielt tydelig når du har opplevd den sosiale varmen i andre deler av Spania, og en stor faktor i hvorfor mange utlendinger søker lykken andre steder.
Når stolthet blir til fiendtlighet
Den lokale katalanske stoltheten, eller som en utlending beskrev det online som ‘en forhøyet følelse av egenverd‘, kan herde seg til åpen fiendtlighet mot utlendinger. I de siste årene har anti-turisme protester fylt Barcelonas gater med bannere som forteller utlendinger å «dra hjem.» Hva som startet som frustrasjon med masseturisme glir lett over i sinne mot utlendinger generelt.
Offentlige personer som Michael Barrymore har til og med forlatt planene om å flytte dit etter å ha møtt aggressiv retorikk fra aktivister. For mange innbyggere har grensen mellom å beskytte kulturen og avvise utlendinger blitt farlig utydelig.
Online diskusjoner nevner i økende grad en subtil fremmedfrykt som skjuler seg bak språk og identitetspolitikk. Utlendinger sier at de ofte føler seg tolerert, men aldri akseptert, spesielt når katalansk nasjonalisme dukker opp igjen i lokalpolitikken.
Fellen med perfekt markedsføring
En del av skuffelsen i Barcelona kommer fra forventningene. Barcelona er en av de mest markedsførte byene på jorden. Den blir solgt som et sted for kunst, strandliv, attraksjoner, deilig mat og kosmopolitisk frihet. Men byen som blir promotert av påvirkere og turistorganer er ikke den samme som den du faktisk lever i.
Utlendinger sier den er flyktig og følelsesmessig reservert.
En utvandrer kommenterte: «Du kan være omgitt av folk hver kveld og likevel føle deg alene«.
En annen langvarig utenlandsk innbygger skrev i et forum: «Barcelona avviser deg ikke direkte, den lar deg bare aldri komme inn.«
Barcelona vil fortrylle mange, men for de som blir, er det sjelden enkelt å passe inn. Dens sterke stolthet og identitet gir den karakter, men de kan også holde nykommere på avstand.
Hva tenker du om Barcelona? Hvordan synes du den rangeres når det gjelder vennlighet og livskvalitet sammenlignet med andre byer i Spania? Ville du bodd i Barcelona?
