Kjernen i saken var tre menn: tidligere ordfører José Mas, kommunearkitekten Amador Signes og utvikleren Miguel Muntaner. Sammen brukte de dette utdaterte og mangelfulle rammeverket for å skape et inntrykk av lovlighet som overbeviste både kjøpere og rådsmedlemmer. Ordføreren signerte tillatelser som han visste gikk imot regionale planlover. Arkitekten leverte tekniske rapporter som støttet disse tillatelsene, mens utvikleren fungerte som bindeledd mellom administrasjonen og de utenlandske klientene. Da skandalen ble avslørt, forsvarte den lokale kommunen sine handlinger ved å si at hvert prosjekt var godkjent av deres ‘eksperter’ – som tilfeldigvis også jobbet for kommunen.
Til slutt dømte retten de tre utviklerne, arkitekten og den tidligere ordføreren for svindel og urbane planleggingsforseelser. Muntaner fikk to års fengsel, mens ordføreren og arkitekten fikk bøter og ble utestengt fra offentlig tjeneste i tre år. En annen tidligere ordfører, José Juan Reus, som nå er den nåværende ordføreren, ble frikjent fordi det ikke var bevis for at han bevisst deltok i uregelmessighetene. Flere rådsmedlemmer ble også frikjent etter at retten avgjorde at det ikke var nok bevis for å vise at de forsto den sanne naturen av lisensene de godkjente.
Mange av de berørte kjøperne var pensjonister som kjøpte villaene sine i god tro, ofte gjennom britiske eiendomsmeglere som markedsførte området som en trygg investering. Eierne oppdaget først ulovlighetene år senere, da de forsøkte å registrere hjemmene sine eller få tillatelse til å koble seg til kommunale verktøy. Mange av eiendommene fikk aldri brukslisenser eller beboelsesattester, noe som har gjort videre salg eller arv komplisert, og ofte hadde de ikke vann og strøm på flere år.
Etter hvert begynte den regionale regjeringen og kommunen Llíber å legalisere noen av hjemmene. Mange hus har nå fått juridisk status gjennom planjusteringer. Andre forblir i limbo og venter på administrativ gjennomgang eller bevis for at de oppfyller sikkerhets- og miljøkrav. For mange eiere har denne saken betydd nesten et kvart århundre med usikkerhet, juridiske kostnader og emosjonell stress.
Når det gjelder kompensasjon, fokuserte dommen på strafferettslig ansvar i stedet for økonomisk erstatning. Ofrene som ønsker å få tilbake tapene sine, må starte separate sivile søksmål mot utviklerne. Så langt har det ikke vært noen bred kompensasjonsordning for de som kjøpte en av de ulovlige villaene.
Llíber-saken fungerer som en advarsel for alle som planlegger å kjøpe eiendom på landsbygda i Spania. Bruk din egen eiendomsadvokat, sjekk områdereguleringen av landet, bekreft at lisensen faktisk er for boligformål, og verifiser det med den regionale boligmyndigheten, og ikke bare det lokale rådhuset.
Llíber er fortsatt et sjarmerende sted med rolige vinmarker og panoramautsikt, men skandalen har satt sine spor – hvor mye kan lokale kommuner stole på, og kan de forbedre gjennomsiktigheten? Kan de samme administrasjonene som en gang godkjente ulovlige prosjekter nå garantere riktig tilsyn? Bruker de skatter, betalinger og offentlige midler ansvarlig? Hvor mye tillit kan vi ha til andre kommuner på Costa Blanca, Alicante, og i hele Spania? Vi har nettopp fullført å skrive en artikkel om ordføreren i Santa Pola (sør for Costa Blanca) som ble fengslet: (Klikk på språkflagget på artikkelsiden for ditt eget språk) https://www.cbsage.com/santa-pola-mayor-convicted-corruption-fraud/
Saken er fortsatt åpen for anke for Høyesterett. Og hjemmeeierne, som en gang drømte om fred på landet, prøver fortsatt å leve uten frykt for at hjemmene deres en dag kan bli erklært ulovlige igjen.
